Åpning: fredag 2. februar kl 18 Visningsrommet USF
USF Verftet Georgernes Verft 12, Bergen. Åpningstid: 2. - 11. februar. 2024, Kl. 12 – 16 tirs - søn,12 – 20 torsdag. Utstillingen er støttet av Bergen Kommune.
Eve er en separatutstilling der jeg skal presentere 10 malerier, hver med målene 2x2 meter, skapt i løpet av 2022 og 2023. Utstillingen viser en gruppe malerier som utforsker kromatiske og formelle komposisjoner på lerret ved bruk av akryl, olje, tusj og spraymaling.
Eve kan sammenlignes med et musikkalbum, som ofte består av ti sanger av omtrent like lengde. Noen låter kan oppfattes som tydeligere "pop" enn andre, preget av fengende refrenger og forståelige tekster, mens andre trenger å høres flere ganger for å bli verdsatt. Med denne utstillingen vil jeg skape et balansert "album", følelsesmessig rik og teknisk vel gjennomført. Det skal kunne "høres" flere ganger, og alltid avsløre nye detaljer, der disse ti "låtene" fungerer i seg selv og bidrar til å skape en større helhetlig enhet.
Maleriene utstillingen består av er hovedsakelig abstrakte, med unntak av noen figurative elementer som trer frem i noen av dem. Felles for alle maleriene er intense røde, oransje, lilla og gule farger, samt en uoversiktlig skapelse og en organisk arbeidsprosess. Fokuset i disse verkene ligger jevnlig både i prosessen og det ferdige resultatet. I mitt tilfelle anses en "spennende prosess" som en tilnærming preget av uoversiktlighet, uten skisser eller planer.
Min hensikt med denne serien er å skape selvstendige, personlige malerier som kan utforske og utfordre tekniske og estetiske normer. Samtidig ønsker jeg å engasjere betrakteren gjennom en levende sensorisk opplevelse av farger og teksturer.
Kill Your Darlings (cry their losses, scramble their pieces, stitch them back together with dedication and love…move forward)
Kill Your Darlings er tittelen til utstillingen som skal vises på Vinslottetet på Hasle. Utstillingstittelen refererer til at kunstneren har laget flere ferdige malerier på papir, revet dem opp, blandet delene og lagd noe nytt med dem. Utstillingen er et svar på den vanskelige perioden vi nettopp har gått gjennom. Liv har blitt satt på vent, prosjekter utsatt, egen identitet har blitt satt under tvil. Kunstneren sier selv at pandemien har krevd en fleksibilitet han ikke trodde han hadde. Men her er han, inspirert av egne og alles tilpasningsevner. KYD er en ode til det, samtidig reflekterer utstillingen over prosessen med å ødelegge for å skape noe nytt. Ivaretakelse av dyrebare rester, henvendelse av ens hengivenhet mot en mangfoldighet i stedet for mot et definert emne.
Verkene ønsker også å finne en måte å blande kunstnerens tidligere serier av malerier på en ny måte. De nye verkene ønsker å omdefinere gamle kanoner til nye, mer komplekse komposisjoner.
«Å male landskap har alltid fått meg til å undre meg over meningen med livet. Der er noe kontemplativt ved selve det å male et landskap. Å reprodusere et bilde bringer en ufravikelig tilbake til minner knyttet til det bildet, og får en til å reflektere over selve ideen om tilblivelse. Mange malere har erfart at å male noe, ofte er det samme som å forstå det objektet. Å male et fjell er å forstå fjellet. Å male krever at man kan ta noen snarveier. Triks og illusjoner. Hemmeligheten bak disse snarveiene er en dyp kunnskap om ruten. Bare da, når man har forstått hvordan dalene møter steinete nuter, hvordan bratte topper faller ned mot runde heier, hvordan vannet renner fra stein til stein mot en elv… bare da kan man ta noen snarveier. Og det er da man forstår at man selv har vært en tektonisk kraft som har presset opp landmasser og formet dem til topper gjennom tyngdekraft, naturkrefter og tid.»
«Pilegrimsferder, mytologi og hellige steder har alltid vært en del av tankegodset bak mitt arbeid. Guder og demoner nedkjemper hverandre og gjenoppstår i hverandre etter blodbadet. I gresk mytologi dreper Atalanta et fryktelig villsvin, som er sendt av Artemis for å ødelegge Calydonia. Drapet utløser en fryktelig krig hvor alle står mot alle, og frembringer en demon i ørneskikkelse. Ørnen spiser Prometheus´ innvoller, for alltid. Prometheus har brakt menneskene sivilisasjonen, gjennom å frembringe ild, og blir derfor underlagt en uendelig straff fra gudene. Slik inngår guder og mennesker i et evig kretsløp av død og skapelse. Mens du setter fot etter fot mot det lovede landet, på andre siden av fjellet, går sivilisasjoner under og gjenoppstår. Plutselig er du ikke alene på stien. Vi er tusener nå. Vi fyller opp hver tomme. Vi faller, og danner nye stier. Noen av oss når ikke fram. Men utsikten her oppefra er fantastisk.»